hits

Dette designet trenger en lisens

Dette designet trenger en lisens for å fungere på bloggen din. En lisens kan kjøpes eller abonneres på hos Design by Cecce.

Se alle design til salgs design.cecce.no/shop.

  • Thu, 08 Nov 2018 11:54:46 GMT
  • , kl.12:54

Motivert av motgang

Vi mennesker er så forskjellige. Noen blir motivert av den gulroten i det fjerne. Andre blir motivert av pisken som pisker deg fremover. Mens andre igjen blir bare aldri motiverte, og valser gjennom livet uten mål - men helt sikkert med masse mening. 

Jeg er på mitt mest kreative når jeg ikke har det bra. Altså, misforstå meg rett, for jeg har jo det stort sett bra, men nå snakker jeg om de periodene av livet som oppleves mer utfordrende. Sånn som da jeg bodde alene med Teo. Herregud, som jeg skrev. Herregud, som jeg koste meg. Herregud, så mange fine øyeblikk jeg delte med Teo. Herregud, så ensom jeg var. Jeg fikk jo sjelden eller aldri besøk på kveldstid, så da satt jeg der da, allergisk for tven, med musikken på og tastaturet i fanget - mens jeg skrev til krampa tok meg. 

Så kom Nicklas inn i livet mitt. Mange brikker falt på plass. Bekymringene ble færre. Jeg hadde en sparringspartner - og så var jeg jo helt vilt forelska da. Kreativiteten dalte etterhvert som forholdet vårt vokste. Hva skulle jeg formidle nå som jeg var så himla glad? For min erfaring er nemlig det at mennesker elsker å lese om folk som sliter. Folk som ikke har ting så på stell som en selv. Mennesker som har det litt mer utfordrende. For da kan man føle seg bedre, ikke sant? Da kan man tenke; "shit, livet mitt er jo ikke så verst!", og si seg fornøyd med sin egen tilværelse.

Livet var så bra at jeg slet med å skrive om det negative. Vet dere hva som skjer da? Da slår synergieffekten til, og livet blir bare enda bedre. Jeg var så takknemlig, så fornøyd, men ikke tilfreds. Altså, jeg ble født med ambisjoner. Målet var å bygge noe eget. Få et navn. Gjøre en forskjell for flere enn mine nærmeste. Bygge opp en sikkerhet og en frihet som de færreste har. Jeg løp i mange år rundt som en hodeløs høne og ante ikke hvordan jeg skulle oppnå tingene jeg i så ung alder visualiserte meg, men plutselig ramlet Forever ned i fanget mitt. Mange tenker sitt om network marketing - fordi de rett og slett ikke har peiling - men det jeg så var et hav med muligheter. Min mulighet. Jeg hadde mange gulrøtter der framme. Jeg lagde dreamboard, skrev ned mål og fokuserte på veien fremover. Samtidig så var det ingenting som motiverte meg mer enn mennesker som ikke hadde troa på meg. Mennesker som følte at de av en eller annen grunn hadde rett til å påpeke, eller til og med le av mine valg. Mennesker som prøvde å se ned på meg. Mennesker som rett og slett ikke ville se meg lykkes. Jeg husker faktisk at en person så meg inn i øynene og lo, mens han kom med en eller annen smålig kommentar. Jeg digget det! For det eneste jeg tenkte var; "den som ler sist, ler best" - og som jeg lo når jeg hadde tjent min første million i en alder av 28 år. Som jeg lo når jeg reiste til eksotiske destinasjoner uten å betale en krone for det. Og for en god følelse det ga meg når kundene mine sa at produktene jeg jobbet med reddet hverdagen deres, eller når teamet mitt sa at jeg gjorde en forskjell for akkurat dem. At de følte seg sett. At de kjente på mestring. At de følte seg ivaretatt. At de var på en arena der de fikk lov å være seg selv og vokse. Det er sånt som betyr noe for meg. Når jeg kan være med på å gjøre en forskjell for andre.

Jeg elsker kritikere. For det kan åpne opp for diskusjoner. Som igjen fører til svar. Mer kunnskap. Nyttig informasjon. Som for eksempel når folk skal påpeke hva eksperten i Helsekontrollen mener om kosttilskudd. Åh, så engasjert jeg blir da. Da skal dere se meg lidenskapelig prate om et emne jeg brenner for, og jeg blir så motivert som aldri før. Motivert til å spre det glade budskap om at nordmenn ikke har peiling på hva som er et "godt og variert" kosthold, og at man kanskje skal benytte seg av noe som heter kildekritikk, i og med at denne eksperten er legemiddelverkets mest frontede person. Snakk om gullgruve. Selvsagt er han i mot kosttilskudd. Det vil ikke si at du ikke trenger det i perioder for det. Spesielt med tanke på at 85% av befolkningen ikke får i seg 5 om dagen, enda vi nå skal ha i oss så mye som 8 om dagen. 

Når jeg satt og pratet om dette tema, så jeg at en kollega studerte meg. Så sa hun plutselig; "du blir motivert av motgang du, Monica." Jeg tygde litt på den... Eller sugde om du vil, som en annen kollega av meg liker å si. Så slo det meg at hun har rett. Selvsagt har hun rett! Når andre opplever motgang så mister de all motivajon, heiser det hvite flagget og drikker litt te i sofakroken med en trøstesjokolade. Når jeg opplever motgang så bretter jeg opp ermene og tenker at dette skal ikke slå meg overende. Så jobber jeg mer målrettet enn på lenge, med ekstra energi i ryggsekken. Da jobber jeg med meg selv. Jeg jobber med firmaet mitt. Jeg jobber for at ting skal bli bedre, slik at motgangen kan snues til det positive. Så feirer jeg med seierssjokolade og te i sofakroken etterpå, når livet er mer stabilt igjen. Tenk så forskjellige vi er på disse områdene. 

Så da slo det meg; hvordan kan jeg hjelpe flere til å bli motivert av egen motgang? Da vil jo dagene føles litt lettere, til tross for at livet bjudar på. For motgang, det opplever vi alle. Tragiske, traumatiske hendelser er i en egen kategori igjen, slik at det ikke misforståes. Hvilke erfaringer og verktøy kan jeg dele videre, så flere kan lære seg å bruke motgang til noe positivt? Det skal jeg fundere litt på den neste tiden. For det er jo utrolig kjipt å miste all motivasjon når livet er litt tøft, slik at livet kan bli enda mer tøft. Det er jo da man virkelig bør sæla på for å gjøre ting bedre, eller hva? Noe å tenke på!

Helt til slutt; er det gulroten eller pisken som motiverer deg mest?

Kommentarer (0)

Skriv en ny kommentar